BrettVett 7 – Tilfeldighetenes kveld...

Tilfeldighetene ville det slik at 7 karer møtte opp til BrettVett 7 hjemme hos Bjørn. Arne, Harald, Tommy, Knut Einar, Erling, Berge og verten. Nå hadde det seg tilfeldigvis slik at verten hadde lest gjennom reglene til kortspillet Bang! i uka før, og det er tilfeldigvis et spill for 4-7 spillere, så da var det bare å smelle i vei... Når vi snakker om Bang snakker vi om et skikkelig vill vest-kortspill. Alle får en rolle, enten sheriff, deputy, outlaw eller renegade.

Vi var sju spillere, så alle rollekortene var i bruk; en sheriff, to deputy, tre outlaws og en renegade. Sheriffen viser sitt kort, alle andre roller er hemmelige. Outlaws vinner hvis sheriffen dør. Sheriffen og deputyene vinner hvis alle outlaws og the renegade er døde. The renegade vinner hvis han er last man standing... I tillegg til rollekortet får hver spiller et karakterkort. Alle karakterene har forskjellige egenskaper som spilleren bruker i spillet.

Ingen av oss hadde spilt Bang! før, så vi famlet litt i første runde. Alle unntatt Erling, som viste seg som en handlingens mann. Erling gikk løs på sheriffen med det han kunne, og avslørte med det mer eller mindre sin rolle som outlaw. Dermed ble han det klare målet for sheriffen og deputyene, og ble dermed den første som røyk ut. Tilfeldigvis slik at nr 2 som røyk ut, Arne, også var skurk. Rollefordelinga ble tydeligere og tydeligere, og også tredjemann til å bite dusten («bite the dust») var outlaw, og det var Tommy. Da følte nok sheriffen og hans to deputyer seg trygge, men det hadde de ingen grunn til... Hvem som var renegade var ennå uklart, og de fleste hadde forskjellige oppfatninger om hvem det var og hvordan man skulle finne det ut. Sheriffens glimrende plan var slik: Knut Einar kunne hadde bare to «liv» igjen. Sheriffen skjøt ham en gang, så han bare hadde ett igjen, selv om sheriffen var helt sikker på at Knut Einar var deputy. Dette var en felle for Harald, som sheriffen var mer usikker på. Sheriffens teori var slik: Når Knut Einar bare har ett liv igjen, vil Harald skyte ham hvis han er renegade, men ikke hvis han er deputy. Harald tok kverken på Knut Einar, og det tolket sheriffen som at Harald var renegade. Knut Einar, sheriffens "offerlam".

Imens satt Berge stille i et hjørne og delte ut skudd i øst og vest, men aldri mot sheriffen. Deretter røyk Harald ut, og da viste det seg at han var deputy, og ikke renegade slik sheriffen trodde. Harald var nemlig ikke like sikker på Knut Einar som sheriffen var, og trodde Knut Einar var renegade. Dermed sto det mellom sheriffen (Bjørn) og The Real Renegade, Berge. Berges karakterkort tillot ham å å trekke et nytt kort hver gang han ble «skutt». Den fordelen klarte han å utnytte til å vinne, til tross for at han måtte ha to «missed»-kort for å avverge sheriffens «bang»-kort. Vi gratulerer Berge! På korteska står det at Bang! tar 20 til 40 minutter. Nå er det tilfeldigvis slik at det IKKE stemmer. Faktisk må det enten være rein bløff, eller så er vi UTROLIG treige i forhold til andre. Riktig nok var det første gang vi spilte det, men likevel... Dette blir tatt opp i denne diskusjonstråden på Boardgamegeek. Den viktigste spillmekanismen i Bang! er psykologi, eller kanskje hobbypsykologi. Den hemmelige rollefordelingen gjør at man er usikker på hvordan man skal gripe oppgaven fatt for å ikke avsløre rollen sin for raskt, og det videre spillet beror på hvordan spillerne tolker de andre spillernes trekk.

Harald, BrettVetts fremste motstander og største bekjemper av tilfeldighetselement i spill, hadde «tilfeldigvis» med seg Wings of War. Dette har vi stiftet bekjentskap med i BrettVett før, men denne gsngen var det en annen variant, nærmere bestemt Wings of War – The Dawn of World War II. Vi flytta oss til neste bord (spare tid på å ikke rydde, det kan man gjøre dagen etter), delte kjapt opp i to lag, valgte oss fly og satte i gang med regelforklaring til de som ikke hadde spilt det før. Aksemaktene (Tyskland/Japan) var fire spillere; Berge, Erling, Bjørn og Arne, mot allierte (Storbritannia) som var tre; Harald, Tommy og Knut Einar. Det skulle man kanskje tro var grei skuring for aksemaktene?


MEN NEI! Når ditt fly blir skutt, er det det angripende flyets ildkraft som avgjør hvor mye ditt fly skades. I teorien. Det er nemlig et aldri så lite element av tilfeldighet også i Wings of war. Tilfeldigheter, Harald?!?! Omtrent som med.... TERNINGER??!! FYYY!!!! Man skal nemlig trekke skadebrikker, som kan variere fra 0 til 8! Og det er jo litt drøyt når flyet bare tåler 18-19 i skade før det blir skutt ned. Ja ja, la oss bare si det sånn at tilfeldighetene ville at aksemaktene trakk høye tall og fikk mye skade på flyene, mens spitfirepilotene flakset rundt og trakk 0 etter 0. Trenger vel ikke å si så mye mer om hvordan det gikk...

Tilfeldig eksempel på et nedskutt aksemaktfly.



Tilfeldig eksempel på et annet nedskutt aksemaktfly. Tilfeldig eksempel på et ikke nedskutt alliertfly.


Vel vel kara, DETT VAR DETT! Hva synes dere, ble det vel mye element av flaks denne gangen? Hva synes dere i så fall om det? Kjør debatt!

BrettVett 6 - Hand in hand we stand...

Det er finanskrise. Nokon som ikkje har fått det med seg? Godt gjort, i så fall. I krisetider er det sjølvsagt viktig å stå saman. Difor var det tid for å setje samarbeidet på prøve i BrettVett 6 - Hand in hand we stand... Den andre måndagen i februar satte vi av til å teste samarbeidsspela Red November og Pandemic. 7 herremenn av beste kvalitet var samla heime hos Berge. Lars Erling, Harald, Berge, Erling, Torgeir, Christfried og Bjørn (underteikna/skrivar). Vi starta med Red November, eller Roter November om du vil, vi spelte trass alt med Harald sin tyske utgåve av spelet. Godt at vi hadde med oss Christfried, ein vaskekte tyskar, som bidro med forklaringar der vi andre kom språkmessig til kort.
Brettet viser ein ubåt, som er delt opp i 10 rom. Førsteinntrykk av spelet: Utruleg lite spelebrett, noko som truleg skal forsterke deen klaustrofobiske kjensla av ubåt. Konseptet og designet med gnomar i ubåt er artig, men reglane er ikkje spesielt godt forklart. For kvar handling brukar ein eitt "minutt", dette markerast ved at ein flyttar ein brikke på ein skala på kanten av brettet. Etter kvart som ein flyttar fram, trekk ein hendingskort. Desse hendingane er svært sjeldan positive. Slik drivast spelet fram ved at ein heile tida må bruke "minutt" for å gjere handlingar, som fører til nye hendingar ein må ta seg av. Temaet er artig og spelet er engasjerande, sjølv om det med 7 spelarar kunne bli litt lenge å vente på sin tur. Spelet er forresten for 2 - 8 spelarar.

Etter ca. halvspelt spel sto Erling og Bjørn i rom 5 då det vart brann der. Det var ikkje mogleg å kome seg derifrå, fordi lukene var sperra, og det naboromet ein kunne kome seg til også sto i brann. Det førte til at dei to nemnte herrar, var ute av spelet. Det var sjølvsagt svært skuffande for alle, og det er nok rett å seie at dei ofra seg for fellesskapet, sidan dei var der for å fjerne katastrofemarkøren for rakettoppskyting. Ettertida vil truleg ikkje hugse dei for det.

Erling og Bjørn gjorde det einaste rette; fann seg ei ledig bordflate og satte i gang med ein tospelar-runde Pandemic. Pedagogen Bjørn hadde på førehand sett seg inn i reglane, og sidan Erling er ein skarping, gjekk det kun kort tid før vi var i gang. Det hjalp sjølvsagt at reglane var på engelsk, eit språk i alle fall underteikna har mykje betre kontroll på enn dei tyske reglane til Roter November. Regelheftet er satt opp på ein måte som gjer det lettfatteleg og relativt kjapt å setje seg inn i.

(Beklager så mykje at filmen over er feil vei, men eg fann ikkje noko program for å snu den. Tek imot tips med takk.)

Pandemic er eit samarbeidsspel for 2 til 4 spelarar som ein lærer kjapt, men treng lengre tid på å meistre. Det går ut på å finne ein kur til fire forskjellige sjukdommar, samtidig som ein samarbeidar om å hindre utbrot av sjukdommane. Det er tre forskjellige startoppsett; introduksjonsspel, normalt spel og heroisk spel. Slik får ein moglegheit for progresjon etter kvart som ein meistrar spelet betre. Vi spelte introduksjonsspelet. Etter kvart som spelet skreid fram, syntest Erling det såg mørkare og mørkare ut, og vi tapte så det ljoma. Kvifor? Delvis fordi det var første spelet, og vi famla oss litt fram for å finne ut kva som var lurt og ikkje, og delvis fordi vi ikkje godt nok fekk utnytta spesialeigenskapane vi hadde. Kvar spelar har nemleg eit rollekort, med spesialeigenskapar dei andre ikkje har. For å vinne mot spelet er det nok viktig å utnytte den einskilde spelar sine spesialeigenskapar til fulle. Neste runde Pandemic får vi spele med meir enn to spelarar, og sjå om fleire spesialeigenskapar hjelper.

Tilbake til dei fem som fortsatte med Roter November. Dei sleit framleis med alle problema/utfordringane som oppsto, og etterkvart innsåg dei at ubåten var fortapt.

Christfried var den einaste som hadde kort med dykkerdrakt, og han gjorde det einkvar annan fornuftig person i same situasjon ville gjort: I det han hadde passert merket for 10 "minutt"/handlingar att, nytta han høvet til å stikke ut den eine luka og redde sitt eige skinn. Det er nemlig slik at om ubåten går ned, kan ein person "vinne" ved å stikke av på måten nettopp skildra. Skulle derimot resten av mannskapet klare å berge ubåten, har vedkommande tapt...

Så kva synest vi om Roter November? Det skal vi finne ut med di hjelp! Sjå avstemninga på denne sida, og si di meining.

Måndag 02. mars blir det BrettVett på nytt. Until then; Good night, and good luck.

BrettVett 5 - Ein god start på det nye året!

Denne regntunge kvelden i januar var det klart for Cuba. Mens en del andre guttunger heller ville leke med biler og pistoler (Formula De og Ca$h n' Gun$), var vi fire stykker som dristet oss ut i ukjent farvann, for ikke å si til ukjente breddegrader. Ingen av oss hadde spilt Cuba før, men undertegnede hadde alene prøvd å sette seg inn i spillmekanikken noen kvelder tidligere.

Arnt Ole, Knut Einar, Runar og Harald (undertegnede) fant fort ut at her var det mye å holde styr på. Fem karakterkort hver og masse bygninger i tillegg til egen plantasje med diverse ressurser og råvarer.

I Cuba er prinsippet å få mest mulig poeng ved å produsere ressurser (tømmer, vann og stein) og råvarer (sukker, sitrusfrukter og tobakk). Ressursene trenger en til å bygge bygninger, råvarene kan en enten skipe ut eller foredle til rom og sigarer. En kan også få poeng ved å bygge visse bygninger, for eksempel sagbruket, sementfabrikken, klosteret eller herberget.

Fordi dette var første runde med Cuba for alle fire, hadde ingen av oss noen klar strategi. Men vi valgte likevel ulike måter å spille på. Arnt Ole ble startspiller den første runden, og fant ut at det var lurt å laste det nederste skipet. Vi andre hadde ennå ikke sett lyset der. -Er detter nødvendig nå da?, var det nok flere enn meg som tenkte. Knut Einar og Harald begynte å bygge bygninger. Runar var ikke helt sikker på hva han drev på med, så han begynte med å skaffe seg pesos, mange pesos.

Plutselig gjorde Arnt Ole et hopp på poengskalaen, skipet hans hadde reist fullastet med handelsvarer. Oops! Dette var ikke bra, men vi andre hadde ennå ikke sett viktigheten av å fylle opp de andre skipene med varer, for så å få poenguttelling. Vi lot det skure å gå helt til skipet kom ned til 3-poengern før vi lastet det fullt. Dumt...

Knut Einar var lur og fikk kloa i Spielbox-utvidelsen (bildet over) og Samba-skolen. Nå ble han plutselig en trussel for Arnt Ole. Runar og Harald derimot fortsatte å kjempe om de to bakerste plassene. I fjerde runde kunne Harald ha tatt et sjumilssteg, evt. 10-poengssteg, mot tetgruppen, men skjønte fortsatt ikke hvor viktig det var å få lastet fullt skipet på 2-poengern. Harald hadde i tillegg bygd stort havnekontor, slik at han kunne laste 2 handelsvarer på skipene uten å bruke borgermesteren.

Når 5. runde startet innså Runar at løpet var kjørt, mens Knut Einar hadde fått blod på tann. De to ovenfor nevnte bygningene hans viste seg å være gull verdt. I tillegg var det lite, dvs. ingenting, å få kjøpt av rom på markedet. Arnt Ole begynte plutselig å få problemer med å få poeng...

Tilslutt endte vi opp med denne poengskalaen:

Knut Einar 58 p.

Arnt Ole 57 p.

Runar 45 p.

Harald 44 p.

Alt i alt en grei gjennomkjøring av spillet. Det var alt for mye å ta hensyn til slik at vi egentlig ikke hadde oversikt over spillet. Vi rakk ikke å tenke ut noen langsiktig strategi, da vi hele tiden var oppsatt på de kortsiktige målene. Men, likevel ble det jevnspilt, kun 1 poeng skilte 1. og 2. plass. Det samme var tilfelle med 3. og 4. plassen der det også skilte kun 1 poeng. Et knepent, men bittert tap for 2. og 4. mann. Det ble nok en del "tenk hvis jeg heller hadde gjort slik..." i løpet av natten.

I tillegg til dei fire som drista seg inn i ukjend farvatn med Cuba, var vi seks andre som var klar for ein mjukare start på det nye brettspelåret. Då Erling spelte Formula De i haust, likte han det så godt at han gjekk til innkjøp av det. Og denne kvelden hadde han det og Ca$h n' Gun$ med seg. Arild T. O., Tord, Berge, Erling, Grunde og Bjørn gjorde seg klar til oppgjer på Zandvoort 1. Dei fleste hadde spelt det før, så etter ein kjapp innføring starta vi. Det vart bestemt å køyre eit løp på tre rundar, med race sheet til to rundar. Då hadde vi i utgongspunktet litt lite slitasjepoeng, men det var litt av poenget...

Første runde og første halvdel av andre runde låg dei tre leiarbilane tett, tidvis så tett at dei sperra for andre.

Bjørn fekk svi litt for kollisjonssituasjonane, om mista tidleg to karosseripoeng. Dermed måtte han vere litt forsiktig, så han ikkje mista det siste og gjekk ut av løpet. 1. runde gjekk også hardt ut over dekkpoenga til Arild, og han var den einaste som tok ein pitstop etter denne runden. Utover i 2. runde var det fleire som måtte satse litt hardare for å ikkje kome for langt bakpå. Dette resulterte i mykje svidd gummi og bruk av dekkpoeng, brå nedgiring over fleire gir som kostar drivstoffpoeng og i einskilde tilfelle motorpoeng. Ikkje så rart då at tre førarar, Erling, Tord og Bjørn (i nemnde rekkefølge) tok ein pitstop i det dei passerte til 3. runde. Arild var noko uheldig med 5. og 6. gir, og mista motorpoeng på det. Det enda ikkje betre enn at han mista det siste motorpoenget midt i 3. og siste runde, og havarerte bilen. Dermed unngjekk Bjørn å å kome på 6. plass...

Resultatet vart slik:

1: Grunde

2: Erling

3: Berge

4: Tord

5: Bjørn

DNF: Arild

Kvelden var enno ung, Cuba-spelarane var langt frå ferdig, og sidan Erling også hadde investert i Ca$h n' Gun$ var det berre å sette i gang. Arild takka for seg før vi starta, så vi var fem stykker som skulle dele byttet. Dei fleste hadde spelt det før. Vi bestemte oss for å bruke superpowerkorta, som tilførte ein ny vri. Det gjekk hardt for seg, og Berge vann rett og slett fordi han var einaste "overlevande" etter siste runde.

Cuba-karane var framleis ikkje ferdig, så då heiv vi oss rundt med enno ein runde Ca$h n' Gun$. Det vart ikkje så stort mannefall denne runden, og resultatet vart slik:

1: Tord 120.000,-

2: Grunde 110.000,-

3: Erling 80.000,-

4: Berge 70.000,-

5: Bjørn 30.000,-

Etter dette var alle einige om at det hadde vore ein fin kveld, og alle gjekk ut for å skyve Harald sin bil opp den isete bakken...

Over: Bra skurkeattitude på Tord og Berge!

Over: Bra attitude på Grunde, litt slapt hos Erling.

Over: Analyse-paralyse i Formula De; kva for eit gir, kva for eit gir...

Over: Koselig med kaffi!