fredag 7. november 2008

BrettVett 3 - Gamla kära tuffa tuff-tuff toget...

Så var det endeleg duka for BrettVett 3, altså tredje brettspelkveld i den uformelle brettspelklubben BrettVett! Vi har enno ikkje funne ein fast stad for spelekveldane våre, så denne gongen brukte vi møterommet på kyrkjekontoret i Ulsteinvik, Bjørn sin arbeidsstad. Dei to første spelekveldane kom det 5 personar. Vi var litt spent på kor mange som ville komme denne kvelden, sidan vi hadde meir enn antyda at Railroad Tycoon vart kveldens hovudrett, eit spel ikkje så mange hadde prøvd før. Vi har tydelegvis undervurdert behovet for ein brettspelklubb, for plutseleg var vi 10 karar som var meir enn villig til å investere nokre timar i brett, kort, plastbrikker og terningar. Heilt supert! Kanskje vi aspirerer til tittelen ”fastest growing gamers club ever”…?

Dette førte naturleg nok til at vi måtte dele oss i to grupper. Den eine gjengen (Knut Einar, Erling, Berge, Harald og Arild O.) nytta møterommet til å spele Railroad Tycoon, dei måtte vere der for å få plass til det gigantiske brettet. Den andre gjengen (Georg, Christfried, Arild S, Jonny og Bjørn) raska saman bord og stolar og satt i gangen/resepsjonen. Og her deler denne bloggen seg i to: Eg skriv om den sistnemnde gruppa, og Harald skal glede oss med ein oppsummering av kven som vart den argaste jernvegbyggjaren vest for…ja, vest for austkysten, strengt tatt. Rikt illustrert, så klart.




Nå var kvelden endelig kommet for å legge det østlige USA i skinner. Dette var første gangen for alle unntatt meg. Bjørn og jeg hadde hatt en kjapp gjennomkjøring uka før for å forberede oss litt. Bjørn ble ikke med denne kvelden da vi var så mange at vi delte oss opp i to grupper. De som ble med på ”Railroad Tycoon” var: Knut Einar, Erling, Berge, Harald (meg) og Arild O. Etter en kjapp innføring i spillmekanikken satte vi i gang.


På forhånd ble det bestemt at alle ”Railroad Operation” - kort med grønt symbol skulle legges åpent fram for alle spillerne. Dvs. ”Main Lines” og ”førstemann…” - kortene. Da ville alle bonusene være tilgjengelig fra begynnelsen av.


Erling vant første auksjon og begynte i nord-øst der det er tettest mellom byene og flest kuber. Berge bestemte seg for ikke å la han bygge alene der oppe og fulgte etter. Harald prøvde en annen strategi – nemlig å dra lenger sør, ved Charleston. Der var det mange kuber med samme farger, så dette ville være et godt utgangspunkt. Arild O. valgte en tredje strategi, han startet på andre siden av fjellene mot Chicago. Det samme valgte Knut Einar å gjøre.


Erling fant ut at han ville satse på bonuskortene, da dette ville gi ham masse poeng og inntekt. Berge begynte å bygge over til Toronto for å få flere jernbanestrekninger å frakte varene over. Harald gikk mot Atlanta, Arild O. mot Detroit mens Knut Einar så ut til å ville satse på ”Western Link”. Erling satset nok for mye på bonuskortene fordi det ble flere små strekninger og ikke én lang sammenhengende jernbane med mange strekninger. Mot slutten hadde han heller ikke oppgradert til mer enn et 3’er tog. De andre derimot kaptes om å oppgradere lokomotivene sine.

Et viktig spørsmål kom opp et stykke ut i spillet: Er det lov å bygge et kryss slik at motspillerens ufullstendige jernbane blir forlenget? Her er det snakk om en jernbane som ikke er fullført, men mangler ett spor på å forbindes til en annen by (Kansas City). Erling hadde lagt 4 brikker men trengte 5 for å fullføre. Berge begynte i Kansas, med det resultat at Erling sin jernbane plutselig tok en sving. Nå måtte han legge 5 nye brikker for å klare å fullføre. Enden på visa ble at jernbanen etter 3.runde ble tatt av brettet. Skikkelig DIRTY TRICK, Berge!

Vi kom til at dette var en lovlig handling siden alle kriterier for brikkeleggingen var til stede.

Som vi kan se på bildene har det forekommet en viss forskyvning av kontinentalsokkelen. Må sikkert tilsvare 6,7 på Richters skala. Det ser ikke bra ut for det lilla toget til venstre ...


Harald hadde stødig inntekt på 4’er-toget, men så at ved å forbinde jernbanen sin opp til Richmond kunne han frakte nesten alle kubene som lå langsmed østkysten ned til Savannah og Atlanta. I tillegg hadde han hotell i Atlanta. Berge ventet kanskje litt for lenge med å oppgradere loket sitt, dette var nok pga. at det var vanskelig å flytte kubene mer enn 3 strekninger. Da måtte han i så fall opp i et 6’er-tog, og det ville ta tid og penger. Knut Einar derimot hadde fått lang rute og ”Western Link”, med etter hvert god inntekt. Arild O. begynte også etter hvert å få opp dampen. Dette kom til å bli jevnt.



Til slutt var det Harald som vant foran Berge, Knut Einar, Arild O. og Erling på sisteplass. Alt i alt et spennende og interessant spill, særlig for de som kniver i teten. Erling syns at det ble litt for mye ”monopol” pga. alt med aksjene og pengene og aksjeutbyttet.



Til neste gang har vi vel lært at det ikke er lurt å gå blindt etter bonuser. Det er en solid jernbane en tjener mest på i løpet av et langt spill. Hotellene er også viktige hvis de passer inn i jernbane-strekningen din. Harald fikk ganske mange ekstra poeng ved å levere kubene til
Atlanta der han også hadde hotell.
RESULTAT:
Harald (grønn) 67 poeng
Berge (rød) 62 poeng
Knut Einar (svart) 53 poeng
Arild O. (lilla) 49 poeng
Erling (blå) 48 poeng


Vi har uthevet spillerfargene på kartet til høyre.




Sjølv om vår gruppe ikkje spelte Railroad Tycoon, vart det litt togtema likevel: Vi opna med ein runde Ticket To Ride (TTR). Alle unntatt Arild hadde vore borti spelet før. Dei fleste berre TTR Europe, Christfried berre TTR card game. Det gjekk greitt å forklare og starte opp. Jonny var hissigast på grauten, og bygde seg raskt ein aust/vest-linje til glede for seg sjølv og frustrasjon for enkelte andre, og vart vel sett på som ein slags favoritt till å vinne. Georg ville det annleis, og fekk i stor grad styre på for seg sjølv i sørenden av kartet. I siste runde vurderte Christfried å trekke fleire billettar/oppdrag, men vart sterkt fråråda av Bjørn og Jonny sidan det var siste runde. Det angra han sterkt på etter poengopptellinga, då det viste seg at han allereie hadde fullført to av dei tre øverste rutene. Med det hadde han gått forbi både Bjørn og Jonny, og havna på 2. plass istaden for 4. plass… Arild bør få lov til å sjå på dette som ei opplæringsrunde, medan Georg hadde ei imponerande samling ferdige togruter. Dermed vart resultatet slik: Georg 157 poeng, Jonny 120 p, Bjørn 108 p, Chrstfried 107 p, Arild 77 p.

Etter dette måtte Christfried gå, og vi fire som sat att prøvde Bjørn sin nyanskaffing, Cash’n Guns, eller Ca$h’n Gun$ som det står på eska. Kan diskuterast om dette strengt tatt er eit brettspel, men gøy er det! Eit pluss med spelet er at det er kjapt å lære seg. Les første sida i regelheftet høgt samtidig som ein gjer det som står der, så har ein lært seg basisspelet på nokre få minutt! Det er fleire element i spelet ein kan bruke etterkvart, t.d. undercover cop, men det får vi heller prøve neste gong. Spelet gå kort ut på at spelarane er ranarar som skal dele eit bytte. Det gjerast i 8 omgongar. Kvar av spelarane skal peike en skumgummipistol på ein av dei andre, og slik truge dei til å trekkje seg eller ”skyte” dei slik at dei ikkje får vere med å dele potten. Vinnar er den som til slutt har mest ca$h og framleis er i live. Kjapt og underhaldande, med eit artig tema på spelet. I første spel vart Jonny ”teken av dage” i 4. runde, i det han vart ”skutt” for tredje gong.
Resultat:
1: Bjørn 165.000 $.
2: Arild 105.000 $ og
3: Georg 90.000$.
DNF: Jonny.


Dette måtte vi prøve ein gong til! Teste ut taktikk, vurdere om ein skal ”skyte” med skarpt eller lauskrutt og vifte med skumgummipistolar. Som sagt, så gjort, og det vart enda blodigare denne gongen, då både Georg (i 6. runde) og Jonny (i 7. runde) vart ekspedert av griskare og meir nådelause skurkar.
1: Bjørn 185.000 $.
2: Arild 150.000 $.
DNF: Georg og Jonny.





Arild gjorde retrett, og sidan Ca$h’n Gun$ er for 4-6 spelarar, og Railroad Tycoon-gjengen ikkje var ferdig med å transportere verdifulle trekubar frå by til by i USA, avslutta vi med kortspelet Guillotine. Kun Bjørn hadde spelt det før, og utnytta den fordelen til å vinne. Georg og Jonny fekk nesten lik poengsum;
Georg 24 p, Jonny 26 p, Bjørn 34 p.







Sidan vi ser ut til å bli mange på spelekveldane framover må vi finne eit lokale som held ”internasjonale mål”. Eg oppmoder folket til å kome med forslag til lokale. Legg gjerne inn andre kommentarar også. Det kan hende skribentane har vore for snill i omtalen av seg sjølv...?.

3 kommentarer:

  1. Hey!

    Kult opplegg! Vil bli kopiert uforskammet i Tromsø.

    And now for something completely different: Bredtvedt (uttales brettvett) er et kvinnefengsel på østlandet.

    -Doc Tor Snar-
    (Bror til en Bjørn)

    SvarSlett
  2. Har de noko med Brettvett Kvinnefengsel å gjere?

    SvarSlett
  3. Tja, dette er jo ment å være en mannsbastion....

    Navnet på klubben er satt sammen av to ord: BRETT og VETT. Det forklarer ganske enkelt hele ideen med klubben.

    1: Vi samles for å spille Brettspill.

    2: En må bruke vettet i spillene. Flaksfaktoren skal være minimal. Det er strategi og ikke terningskast o.l. som skal være utslagsgivende. Vi har fortsatt flaksfaktor i større eller mindre grad, men den skal være begrenset.

    ALTSÅ ingen typiske terningspill som ludo osv.

    At det er et kvinnefengsel som heter det samme er bare en liten, om enn morsom, tifeldighet.

    SvarSlett